Bokmålsordboka
bløtkoke, blautkoke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blautkoke | blautkoker | blautkokte | har blautkokt | blautkok! |
| å bløtkoke | bløtkoker | bløtkokte | har bløtkokt | bløtkok! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blautkokt + substantiv | blautkokt + substantiv | den/det blautkokte + substantiv | blautkokte + substantiv | blautkokende |
| bløtkokt + substantiv | bløtkokt + substantiv | den/det bløtkokte + substantiv | bløtkokte + substantiv | bløtkokende |